Vi var et par dager på hytta i Rindal i sommerferien. Mari var rimelig klar på at det skulle fiskes. Hun hadde nemlig fått ny fiskestang i fireårsgave. Mari var bestemt på at vi ikke skulle fiske hai., noe som vi forøvrig ble enig om. Ørret var det vi skulle satse på. Arbeidet ble fordelt. Jeg skulle ro, Mari skulle si ifra hvis vi nærmet oss siv, jeg skulle kaste ut sluken, og Mari skulle holde stanga og sveie inn fisk. Etter en liten runde på vannet (ca 2 minutter) uten fisk ble Mari bekymret. Ville ikke fisken komme? Forslag om at fisken så på barnetv ble lansert, men forkastet. Så nappet det og stanga stod i ei bue. Om det var fisk? Selvfølgelig! Men for ei som ikke har fisket mye i sitt liv, så måtte det forklares at når noen drar i snøret så stanga bøyer seg. Ja, da kan det være fisk. Og, etter en vel gjennomført innsveiving kom ørreten til båten. Gleden var stor når fangsten var sikret. Etter en halvtime hadde vi fire stykker; 1 til Line, 1 til mamma, 1 til pappa og 1 til Mari. For fiskene skulle vi spise til middag.......
Tennene ble nøye studert. Og, det måtte jo komme; den er jo så søt.
Ekte fiskeglede
Hehe, bra!
ReplyDelete