Høst i byen

Endelig kom finværsdagen, og vi skulle til byen... Så da var det bare å ta med seg kameraet for å se etter høstfargene.

Kaffe må vi ha

Har vært et par dager etter skogsfugl i Tynsetskogene. Skikkelig kaffebål er viktig når det er snødrev og sludd mesteparten av dagen. Og, om det ikke var Nobels, så er jeg helt sikker på at jeg også fikk fredsprisen.

Knuskkjuke

Einar og Erlend i lavoen. Behagelig med propanovn.

Einar er som vanlig en romantiker. Her skaper han stemning ved å sette stearinlysa i skoa.

Nevra

Omringet av hogstflater ligger det der, Nevra naturreservat i Stjørdal kommune. Den tilnærma urørte skogen skaper en egen stemning. Det er masse liv selv om det er død overalt. Og, det døde fasinerer mange. I Norge lever det antagelig ca 6000 arter på eller i død ved. Dette lille frimerket av gammelskog blir dermed svært viktig for artsmangfoldet. Og, for fotografene er Nevra både givende og krevende. Det byr på mange motiver, men å skape "harmoniske" bilder i en skog full av rotvelt er ikke alltid så enkelt......

Gull og gråe skoger

Eller hvordan var det der igjen? Vel, her er i allefall "gullet" hentet ut fra den grønne skogen. Og skogen, den er ikke lenger så grønn. En gråbrun industrifarge preger skogbunnen....

Mår

Skogens skygge, som jeg knapt har sett to tre hastige ganger, var plutselig mulig å fotografere. I et par uker fulgte jeg med på bloggen til Terje Sylte http://terjesylte.blogspot.com/, før fristelsen ble for stor. Heldigvis. Bestilte plass i skjulet og hadde en flott dag hvor jeg så og fotograferte mår i et par timer. Veldig artig. Stedet anbefales til alle som liker mår!

Linerla

Det vil vel være en overdrivelse å påstå at det har vært mye steiksol i sommer. Men innimellom har det vært behov for å kjøre ut markisa og skaffe seg litt skygge. Denne gangen ble den et "stuegolv" for linerla. Skygge for sol og skygge fra linerle.

En fisker er født

Vi var et par dager på hytta i Rindal i sommerferien. Mari var rimelig klar på at det skulle fiskes. Hun hadde nemlig fått ny fiskestang i fireårsgave. Mari var bestemt på at vi ikke skulle fiske hai., noe som vi forøvrig ble enig om. Ørret var det vi skulle satse på. Arbeidet ble fordelt. Jeg skulle ro, Mari skulle si ifra hvis vi nærmet oss siv, jeg skulle kaste ut sluken, og Mari skulle holde stanga og sveie inn fisk. Etter en liten runde på vannet (ca 2 minutter) uten fisk ble Mari bekymret. Ville ikke fisken komme? Forslag om at fisken så på barnetv ble lansert, men forkastet. Så nappet det og stanga stod i ei bue. Om det var fisk? Selvfølgelig! Men for ei som ikke har fisket mye i sitt liv, så måtte det forklares at når noen drar i snøret så stanga bøyer seg. Ja, da kan det være fisk. Og, etter en vel gjennomført innsveiving kom ørreten til båten. Gleden var stor når fangsten var sikret. Etter en halvtime hadde vi fire stykker; 1 til Line, 1 til mamma, 1 til pappa og 1 til Mari. For fiskene skulle vi spise til middag.......

Tennene ble nøye studert. Og, det måtte jo komme; den er jo så søt.

Ekte fiskeglede